Få byer kan skilte med like mye erfaring og kunnskap om historiefortelling som Los Angeles. Få steder finner du like stor tetthet av kreative, drømmende mennesker. Så nå sitter jeg her, klar til å snappe til meg deler av denne erfaringen og kunnskapen. Om halvannen uker begynner jeg på Writer's Program ved UCLA Extensions.

En av favorittbokhandlene mine i her i Hollywood, Borders, er dessverre lagt ned siden sist. Om noen andre skulle forville seg over til Lala land, kan jeg i stedet anbefale sjarmerende Book Soup på Sunset blvd. Forleden kjørte jeg også forbi Bookstar i Studio City, som holder til i lokalene til en tidligere kino. Var aldri innom, så kan ikke gå god for utvalget, men fasaden i seg selv er verdt et besøk.
L.A. er en by du elsker eller hater. Det er byen for glitrende drømmer, såvel som knuste drømmer. De rike og vellykkede fester bort hundre tusener av dollar, mens ensomme sjeler triller eiendelene sine forbi i en handlevogn utenfor vinduene. Jeg vet ikke hvorfor jeg har blitt så glad i L.A. Kanskje er det uforutsigbarheten. Du kan gå på en bar og ende opp i snakk med visepresidenten i Sony Music mens en Michael Jackson-imitator sipper på en øl i hjøret. Du kan gå på kafé med en venn og plutselig oppdage Jesus jobbe på laptopen i kroken. Du kan havne på en fest i det gigantiske, arkitekttegnet huset til et filmproduksjonsselskap i Beverly Hills, og bli kjørt hjem av et sprudlende kjærestepar i en 70 år gammel cabriolet. Der sitter du plutselig i baksetet, med en fremmed, liten hund på fanget, mens frisyren herjes av vinden og øynene blendes av lysene fra Sunset boulevard. Og tenker at det er kanskje ikke dette livet handler om, dette er ka nskje ikke livskvalitet. Men det er søren meg morsommere enn en rutinepreget hverdag hjemme i Oslo.
En av mine forrige sjefer ga meg et av de beste rådene jeg har fått:
Ikke la valgene dine styres av frykt.
Derfor leide jeg ut leiligheten i Oslo. Derfor er jeg her. Sittende i kurvstolen ved svømmebassenget, med Mac-en på fanget og ideer, karakterer og konflikter i hodet.
Det er viktig å jage drømmen sin. Men noen ganger må man leve den også.
